Kom gratis i gang

Oppmerksomhetsøkonomi: hvorfor arrangementet ditt får oppmerksomhet gjennom mennesker

Et arrangement trenger oppmerksomhet lenge før den første personen går inn i salen, og akkurat den er knapp på LinkedIn. I feeden konkurrerer arrangementet ditt med alt annet målgruppen ser den dagen: nyheter, stillingsannonser, feriebilder, forfremmelsen til en tidligere kollega. Her leser du hva som ligger bak begrepet oppmerksomhetsøkonomi, og hvordan OneClickBadge tar tak i det.

Promotert
Innlegg fra en speaker
Tom Albrecht
Gründer i Tindral

Til juni snakker jeg om sikre forsyningskjeder på Security Summit i Berlin. Er du der også? Kom bort og si hei!

Badge for Tom Albrecht som speaker på Security Summit i Berlin, med bilde, navn og dato
Bedriftsside
Stillingsannonse
Illustrasjon: I feeden står arrangementet ditt mellom alt det andre. Et personlig innlegg med ansikt og navn skiller seg ut.

Hva oppmerksomhetsøkonomi betyr

Oppmerksomhetsøkonomi, på engelsk attention economy, beskriver en enkel forskyvning: Så snart det finnes informasjon i overflod, blir menneskers oppmerksomhet et knapt gode. Om dette godet konkurrerer da alle som har noe å formidle, fra nettbutikken til fagkonferansen.

Kjernen beskrev Herbert A. Simon, som senere fikk Nobels minnepris i økonomi, i essayet «Designing Organizations for an Information-Rich World», som kom ut i 1971: En rikdom av informasjon skaper en fattigdom av oppmerksomhet, for informasjon forbruker oppmerksomheten til dem som mottar den. Amerikaneren Michael Goldhaber overførte tanken til internett i 1997. I de tyskspråklige landene ble den kjent gjennom Georg Franck og boka hans «Ökonomie der Aufmerksamkeit» (Oppmerksomhetens økonomi) fra 1998.

Arrangementet ditt konkurrerer med hele feeden

For arrangører blir teorien svært praktisk når man ser på feeden til en typisk person i målgruppen. Mellom to innlegg fra kontakter står en annonse, så siden til en programvareleverandør, en stillingsannonse og en lang tekst om ledelse. Innlegget ditt om konferansen i juni dukker opp et sted i denne rekken. Tommelen scroller forbi, uten at noen bevisst har valgt deg bort.

LinkedIn sorterer denne feeden for hver enkelt person. I utviklerbloggen sin beskrev nettverket i 2020 at det måler hvor lenge et innlegg er synlig i feeden, regnet fra det øyeblikket minst halvparten av det står på skjermen. Denne visningstiden bruker LinkedIn etter eget utsagn til å forbedre rekkefølgen i feeden. Hvor mye signalet teller i dag, opplyser ikke LinkedIn. Det ligger likevel nær at et innlegg som nesten alle scroller forbi, heller havner lenger ned i feeden.

Myten om gullfiskens oppmerksomhetsspenn

Den som leser om oppmerksomhet, støter før eller siden på påstanden om at mennesker bare klarer å konsentrere seg i åtte sekunder, altså kortere enn en gullfisk. Tallet ble kjent i 2015 gjennom en rapport fra Microsoft Canada. Microsoft hadde ikke målt det selv: Rapporten hentet det fra en statistikkside på nettet, og de som gikk tallet etter i sømmene, for eksempel LinkedIns markedsføringsblogg i 2016, fant ingen studie bak.

Fysiologen Neil Bradbury påpekte i 2016 i et fagtidsskrift at ingen vet hvordan man i det hele tatt skulle måle oppmerksomhetsspennet til en gullfisk. De åtte sekundene beskriver ifølge Bradbury heller hvor lenge noen i snitt blir på en nettside før blikket går et annet sted. Med evnen til å gå inn i et foredrag eller en lang artikkel har det lite å gjøre. I feeden er det bare valget av hva man vil bruke tid på, som skjer svært raskt.

Det som får folk til å stoppe i feeden

Hvordan feeden sorteres i detalj, vet ingen utenom LinkedIn. Noen mønstre lar seg likevel godt begrunne, de fleste med studier, og de passer godt til det et arrangement trenger.

Avsendere man kjenner. Anbefalinger fra egen omgangskrets får mer tillit enn alt et merke sier om seg selv. I den globale undersøkelsen «Global Trust in Advertising» fra Nielsen i 2015 svarte 83 prosent at de stoler helt eller delvis på anbefalinger fra venner og familie. Merkenes egne nettsider kom på 70 prosent. En kontakt på LinkedIn er ikke automatisk en venn. Det ligger likevel nær at en melding veier tyngre når man kjenner mennesket bak den.

Ansikter. Forskere ved Georgia Institute of Technology og Yahoo Labs analyserte i 2014 rundt 1,1 millioner bilder på Instagram. Bilder med ansikter hadde 38 prosent høyere sannsynlighet for å få likes og 32 prosent høyere sannsynlighet for å få kommentarer. Hvor mange ansikter som var med, og hvor gamle menneskene var, spilte ingen rolle. Hvorfor det er slik, lot studien stå åpent, og Instagram er ikke LinkedIn.

Mange fra egen omgangskrets. Ett enkelt innlegg om et arrangement er en melding. Ser noen i løpet av to uker det samme motivet hos tre forskjellige kontakter, oppstår et annet inntrykk: Mange i mitt miljø skal dit. Psykologen Robert Cialdini kaller dette sosialt bevis. Det mange i ens egen gruppe gjør, holder folk lettere for riktig.

Bevegelse. Ifølge LinkedIns hjelpesider kan videoer spilles av automatisk og uten lyd mens man scroller. I forsøk som Richard Abrams og Shawn Christ gjorde i 2003, gjenkjente deltakerne bokstaven de lette etter, raskere når den nettopp hadde begynt å bevege seg. Bokstaver som allerede var i bevegelse, hadde ikke denne fordelen. En video som starter mens man scroller, gir akkurat dette øyeblikket der bevegelsen begynner.

Slik ser en animert badge i stilen Pulse ut, eksportert uendret fra editoren: Ringer går utover fra bildet, stumt og i sløyfe.

Der din egen kanal kommer til kort

Din egen side er fortsatt viktig. Der står program og billetter, og de som følger deg, vil høre om det. I kampen om oppmerksomhet har den likevel to ulemper. Den når først og fremst folk som allerede kjenner deg. Og hvert innlegg derfra er tydelig egenreklame. Annonser utvider rekkevidden mot betaling, men er fortsatt merket som betalte innlegg.

Innlegget til en speaker har ingen av disse ulempene. Det går i nettverket til denne personen, som bare delvis overlapper med følgerne dine, og det høres ut som en personlig beskjed: Jeg snakker der, kom innom. Hvor mye rekkevidde mange slike innlegg gir til sammen, viser artikkelen om nettverkseffekten i et regneeksempel med åpne forutsetninger.

Innlegg fra arrangementssiden din

Når først og fremst følgerne dine og leses som en beskjed fra arrangøren.

Badge fra en speaker

Går i nettverket til denne personen, med ansikt, navn og egne ord.

Også speakerne dine har lite oppmerksomhet til overs

Simons tanke har en annen side, som ofte blir oversett i markedsføringen av arrangementer. Informasjon forbruker oppmerksomhet hos mottakeren, og det gjelder også forespørselen din om å poste. I ukene før arrangementet får speakere e-poster om teknikk, reise, presentasjon og tidsplan. Enda en e-post der de blir bedt om et innlegg, er for dem først og fremst arbeid.

Hvor mye arbeid, bestemmer du. Sender du en logopakke med fargekoder, må hver speaker lage grafikken selv, og mellom to møter er det sjelden tid til det. Bak en lenke med ferdig motiv gjenstår bare bilde og navn, og det er gjort på få minutter. Der oppmerksomheten er knapp, har den forespørselen som koster minst av den, best sjanse. E-postbyggeklosser og riktig timing finner du i guiden Få speakere til å publisere.

De to skjermbildene under viser denne veien på demosiden til OneClickBadge, på mobil, slik gjestene dine ser den.

Den engelske gjestesiden i demoen på mobil, med overskriften «You're in!» og en badge med plassholderbilde
1 · Åpne lenken: Badgen i arrangementets stil er allerede der.
Den samme gjestesiden etter utfylling: badge med bilde og navnet Elena Mertens
2 · Legg til bilde og navn: Badgen er klar til å postes.

Slik bruker OneClickBadge disse mønstrene

Et ansikt, et kjent navn og et eget nettverk har hver speaker med seg. Det som som regel mangler, er et ferdig motiv som er postet på få minutter og ser ut som arrangementet ditt hos alle. Det leverer OneClickBadge. Du utformer en badge med logo, farger, arrangementsnavn og dato én gang, og sender speakerne, utstillerne og gjestene dine den riktige lenken. Der legger hver person til bilde og navn. Gjestene dine trenger ingen konto for det.

Tabellen viser hvor hvert av mønstrene ovenfor finnes i produktet. Bevegelse er valgfritt: Med et hakemerke i editoren tilbyr du i tillegg en animert badge.

MønsterSlik finnes det i OneClickBadge
Lite innsatsGjestene trenger bare bilde og navn. På datamaskinen kopierer ett klikk det ferdige bildet, på mobilen deler én knapp bilde og tekst. Forslaget til innleggstekst kommer fra deg.
Avsendere man kjennerInnlegget postes fra den personlige profilen inn i personens eget nettverk, uten merking som annonse.
AnsikterDet egne bildet har en fast plass i badgen. Det blir i nettleseren, også ved bakgrunnsfjerningen.
Mange fra egen omgangskretsAlle badgene lages fra det samme designet. Den som ser det hos flere kontakter, kjenner igjen arrangementet ditt.
BevegelseOm du vil, en kort, stum video, laget i nettleseren til gjestene dine som MP4 eller WebM.

Oppmerksomhet før, under og etter arrangementet

Et arrangement gir over flere uker anledninger som folk snakker om. Hver av dem er en ny sjanse til å dukke opp i feeden, og til hver finnes det en passende byggekloss.

  • Med bekreftelsen: Speakerne får lenken sin sammen med bekreftelsen, mens gleden ennå er fersk. For utstillere passer «Vi er med»-malen.
  • I ukene før: Så snart programmet er klart, finnes det en ny anledning. En kort påminnelse til dem som ennå ikke har postet, har nå noe nytt å fortelle. Takten for innleggene på arrangementssiden din viser guiden Markedsfør arrangement på LinkedIn.
  • På arrangementsdagen: Del lenken for gjestene dine på stedet via QR-kortet fra administrasjonen. Den som sitter i salen akkurat nå, har en god grunn til å poste. Ideer til det samler guiden Publiser live fra arrangementet.
  • Etter arrangementet: Et deltakelsessertifikat legger gjestene dine inn i profilen sin. LinkedIn åpner da et ferdig utfylt skjema som de bare sjekker og lagrer. Et innlegg i feeden er ute av syne etter noen dager. Oppføringen under Lisenser og sertifiseringer blir stående, og den som ser på profilen senere, finner arrangementet ditt der.

Det en badge ikke kan gjøre

En badge viser at folk kommer på arrangementet ditt, og bærer denne beskjeden ut i nettverkene deres. Er det ingen som bryr seg om programmet, hjelper heller ikke det fineste motivet stort.

Hvor mange av gjestene dine som poster, og hvor langt innleggene når, kan ingen love deg på forhånd, heller ikke vi. LinkedIn viser ikke sorteringen sin i detalj, og hvert nettverk er forskjellig. Vi går ut fra at flere blir med jo mindre innsats det krever å poste, og jo mer personlig bildet virker.

Slik gjør du det på neste arrangement

  1. Velg en av malene og sett inn logo, farger, arrangementsnavn og dato. Bestem hva gjestene dine selv kan fylle inn.
  2. Skriv et forslag til innleggstekst og oppmuntre gjestene dine til å formulere den med egne ord. Innlegg med personlig ordlyd leses som anbefalinger fra folk man kjenner.
  3. Send speakerne dine lenken sammen med bekreftelsen, og gjestene dine lenken sammen med påmeldingsbekreftelsen.
  4. Med en konto tilpasser du siden bak lenken, med din egen velkomst og dine farger. Hvordan det gjøres, viser guiden Tilpass arrangementet.
  5. Planlegg deltakelsessertifikatet inn fra starten, så arrangementet ditt fortsatt blir snakket om etter det siste foredraget.
1
Utform
Velg mal, sett inn logo, farger og arrangementsdata.
2
Del lenken
Til speakere og gjester, med bekreftelsen eller påmeldingen.
3
Personaliser
Bilde og navn kommer fra personen selv.
4
Post
Fra egen profil, inn i eget nettverk.

Les også

Lag en badge til arrangementet ditt
Åpne et eksempel på en gjesteside

Slik ser lenken ut som gjestene dine får. Prøv med ditt eget bilde, ingenting blir lagret.

Ofte stilte spørsmål

Hva heter attention economy på norsk?
Det norske ordet er oppmerksomhetsøkonomi. Det beskriver det samme: Finnes det mer informasjon enn folk klarer å ta inn, blir oppmerksomheten deres en knapp ressurs.
Hvem skapte begrepet attention economy?
Grunntanken kommer fra Herbert A. Simon, som i et essay utgitt i 1971 beskrev at informasjon forbruker oppmerksomheten til mottakerne. Som begrep for internett gjorde Michael Goldhaber attention economy kjent i 1997. I 2001 kom økonomiboka «The Attention Economy» av Thomas Davenport og John Beck. I de tyskspråklige landene forbindes temaet med navnet Georg Franck, gjennom boka hans «Ökonomie der Aufmerksamkeit».
Hva er eksempler på oppmerksomhetsøkonomi?
Det mest kjente eksemplet er plattformer som tjener penger på å selge brukernes oppmerksomhet til annonsører. I et intervju med det tyske fagbladet Horizont i 2017 nevnte Georg Franck Google og Facebook som selskaper som med denne forretningsmodellen er «suksessrike i en allerede urovekkende grad». I hverdagen ser man den i den sorterte feeden og i videoer som starter av seg selv mens man scroller. For arrangører betyr det: Hver kunngjøring står i den samme konkurransen som alt annet i feeden.
Hvilken kritikk finnes mot oppmerksomhetsøkonomien?
Nettopp Georg Franck ser kritisk på den. I det samme intervjuet sa han: «Når oppmerksomheten reduseres til en valuta, oppstår en slags sjelsblindhet.» For arrangører er det en nyttig advarsel. Å lage mest mulig støy er ikke noe godt mål i seg selv, og mønstrene i denne guiden bygger derfor på tillit og på mennesker som frivillig snakker om arrangementet ditt.
Lønner det seg også for små arrangementer?
Ja. Mekanismen avhenger av mennesker og i liten grad av budsjettet. Også en meetup med noen dusin gjester har speakere og faste gjester med nettverk som når langt utover din egen e-postliste. I fagmiljøer når ett enkelt personlig innlegg ofte akkurat de folkene du vil nå.
Virker ikke en badge som reklame?
Som regel mindre enn et innlegg fra arrangementssiden din, fordi det står en person med eget bilde og navn bak, som selv bestemmer om det skal postes og hva som står der. For at det skal forbli slik, sender du med et tekstforslag og lar ordlyden være fri. Skriver noen to egne setninger om temaet sitt i tillegg, leses innlegget som en beskjed mellom kolleger.
Trenger gjestene dine en konto eller en app?
Nei. Alt skjer i nettleseren: Gjestene dine åpner lenken, setter inn et foto, skriver inn navnet sitt og lagrer det ferdige bildet. Fotoet blir ikke lastet opp. Mer om det står i Badger og personvern.
Hvor kommer tallene i denne artikkelen fra?
Prosenttallene kommer fra Nielsens undersøkelse om tillit til reklame (2015) og studien fra Georgia Institute of Technology om ansikter på bilder (2014). Ingen av dem kommer fra LinkedIn eller fra arrangementsbransjen, og de er ingen prognose for arrangementet ditt. Det LinkedIn sier om visningstid og automatisk avspilling, står i utviklerbloggen og på hjelpesidene. Kildene til disse tallene er lenket nederst på siden.

Kilder

Opplysninger om eksterne plattformer sist kontrollert 10. oktober 2026.